Kunstverket skrik

Skrik                                                                                 Maleriet ble lagt i 1910 av Edvard Munch

Skrik av Munch

Skrik er ett av Edvards største og mest berømte kunstverk. Det ble lagd i 1910. Bildet ble laget med fettstift på papp. Det finnes 4 originalversjoner av dette maleriet. Det ene ligger på nasjonalgalleriet, 2 tilhører Munch museet og det siste ble solgt til en ukjent kjøper i 2012.

I forgrunnen kan vi se en mann. Han holder hendene på hode og "skriker". Vi kan se hovedpersonen ikke har det så bra. Vi kan ikke se noen øyne. Øynene er helt tomme. Han Står midt i bilde helt fremst så det skal nok være midtpunktet. Mannen står på en gammel bro. I mellomgrunnen kan du se 2 menn. De er mørke og har på seg hatter. I bakgrunnen kan vi se et blått vann med 2 båter i. Himmelen er rød og gul og minner om en sol oppgang. Det er mye bevegelse i bilde. Bilde er malt oven fra i fugle perspektiv. Dette får personen til å se mindre ut.

Sentrumet og blikkfanget er personen som skriker midt i bilde. Rekkverket til broen lager dybde i bildet. Linjen fjorden danner er de gylne snitt. Det blå som ligger rundt vannet må være landskap og det grønne er en ny del av landskapet.

Når jeg ser på dette bilde går det litt gross i meg. Det fakker oppmerksomheten min. Jeg føler bilde fremstiller noen som ikke har det bra. At noen ikke har det så bra innvendig at de føler de må skrike ut. Sleppe ut alle de onde dårlige følelsene. 

Lyset er både mørkt og lyst. Landskapet er mer mørkt mens himmelen er lys og varm. Det er brede og grove pensel strøk.

Dette maleriet var laget i perioden ekspresjonismen, men det strekker seg allikevel innen for flere epoker som for eksempel nyromantikken. Det er typiske trekk fra disse periodene i dette maleriet som for eksempel tykke grove pensel strøk.

Jeg liker bilde. Det gir mening. Det er et flott maleri som gir ett budskap. Det er fine farger som har blitt sammensatt på en fin logisk måte

"Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen." Skrev Edvard i dagboka si datert 22 januar 1892 altså før han malte "skrik".